Sveisemetoder av legert konstruksjonsstål for ventilindustrien - Teknisk spesifikasjon for lavtemperatur stålstøpegods for ventiler

Sveisemetoder av legert konstruksjonsstål for ventilindustrien - Teknisk spesifikasjon for lavtemperatur stålstøpegods for ventiler Styrkestål, også kjent som høyfast stål, har en flytegrense på ikke mindre enn 1290MPa og en strekkfasthet på ikke mindre enn 440MPa. I henhold til flytegrensen og varmebehandlingstilstanden kan styrkestål deles inn i varmvalset normaliserende stål, lavkarbonherdet stål og middels karbonherdet stål. Varmvalset normaliseringsstål er et slags ikke-varmebehandlingsforsterket stål, som vanligvis leveres i varmvalset eller normaliserende tilstand. Det er hovedsakelig avhengig av masseoppløsningsstyrking, økning av den relative mengden perlitt, raffinering av korn og nedbørstyrking for å sikre styrken. Herdet stål med lavt karbon er avhengig av bråkjøling, varmebehandlingsprosess ved høy temperatur (temperert behandling) for å styrke masselegert konstruksjonsstål... Sveisemetoder for legerte konstruksjonsstål (1) Klassifisering av legerte konstruksjonsstål Legert konstruksjonsstål er en slags stål med noen legeringselementer tilsatt på basis av vanlig karbonstål for å oppfylle kravene til ulike arbeidslister og egenskaper. Legerte strukturelle stål for sveising er generelt delt inn i følgende to kategorier. 1 Stål for styrke Styrkestål, også kjent som høyfast stål, har en flytegrense på ikke mindre enn 1290MPa og en strekkfasthet på ikke mindre enn 440MPa. I henhold til flytegrensen og varmebehandlingstilstanden kan styrkestål deles inn i varmvalset normaliserende stål, lavkarbonherdet stål og middels karbonherdet stål. Varmvalset normaliseringsstål er et slags ikke-varmebehandlingsforsterket stål, som vanligvis leveres i varmvalset eller normaliserende tilstand. Det er hovedsakelig avhengig av masseoppløsningsstyrking, økning av den relative mengden perlitt, raffinering av korn og nedbørstyrking for å sikre styrken. Lavkarbontemperert stål er et masselegert strukturelt stål styrket ved bråkjøling og høytemperaturtempereringsvarmebehandlingsprosess (temperert behandling). Karboninnholdet er vanligvis wc0,25%, og det har egenskapene til høy styrke, god plastisk seighet, og kan sveises direkte i tilstanden herdet. Karboninnholdet i middels karbonherdet stål er 0,3% høyere enn wc, og flytegrensen kan nå mer enn 880 MPa. Etter bråkjøling og tempereringsbehandling har den høy styrke og hardhet, men lav seighet, så sveisbarheten er dårlig. 2. Spesialstål I henhold til bruken av miljøforhold eller ytelseskrav kan deles inn i perlitt varmebestandig stål, lavlegert korrosjonsbestandig stål og lavtemperaturstål tre. Pearlitt varmebestandig stål wc≤5 %, krom- og aluminiumbasert hypoeutectoid stål. Den har god termisk styrke og stabilitet. Dets spesielle poeng er at den fortsatt har en viss styrke og oksidasjonsmotstand ved en temperatur på opptil 500 ~ 600 ℃. Det brukes hovedsakelig til å produsere høytemperaturkomponenter i termisk kraftutstyr og petrokjemisk utstyr. Lavlegerte korrosjonsbestandige stål inkluderer aluminiumholdige korrosjonsbestandige stål som brukes til petrokjemisk utstyr og fosforholdige og kobberbærende korrosjonsbestandige stål som brukes til sjøvann eller atmosfærisk korrosjonsbestandig stål. I tillegg til å tilfredsstille de omfattende mekaniske egenskapene, har denne typen stål også korrosjonsbestandighet i det tilsvarende mediet. Det brukes vanligvis i varmvalset eller normaliserende tilstand, er en ikke-varmebehandling av forsterket stål. Lavtemperatur stålplate skal brukes i -40~196 ℃ lavtemperaturutstyr og strukturelle deler, hovedkravet til lavtemperaturseighet, styrken er ikke høy. Det er vanligvis delt inn i nikkelfritt stål og nikkelholdig stål, vanligvis brukt i normalisering eller normalisering av branntilstand, tilhører ikke-varmebehandling av forsterket stål. 3. Sveisbarhetsanalyse av høyfast stål Hovedproblemene med sveisbarhet av høyfast stål er: krystalliseringssprekker, flytende sprekk, kaldsprekk, gjenoppvarmingssprekker og varmepåvirket sone ytelsesendring (1) Krystallsprekker Krystallsprekken i sveisen dannes i den sene sveisestørkningsperioden fordi eutektikken med lavt smeltepunkt danner væskefilm ved korngrensen og sprekker langs korngrensen under påvirkning av strekkspenning. Produksjonen er relatert til innholdet av urenheter (som svovel, fosfor, karbon, etc.) i sveisen. Disse urenhetene er elementene som fremmer krystalliseringssprekker og bør kontrolleres strengt. Mangan har en avsvovlingseffekt, som kan forbedre sveisens sprekkmotstand. (2) Varmepåvirket sone av flytende sprekksveising Flytende sprekk er forårsaket av lokal smelting av lavtsmeltende eutektikk nær metallkorngrensen i flerlagssveisingen under strekkspenning på grunn av den termiske syklusen av sveising. 4 Sveiseprosess av høyfast stål Sveiseprosessen inkluderer valg av sveisemetoder og sveisematerialer, fastsettelse av sveisespesifikasjoner, formulering av varmebehandlingsarbeidere og formulering av sveisemontering og sveisesekvens. Rimelig sveiseprosess er av stor betydning for å sikre produktkvalitet, forbedre effektiviteten og redusere kostnadene. (1) Varmvalsing og sveiseprosessen av normalt stål Varmvalsende normalt stål har god sveisbarhet, bare når sveiseprosessen ikke er riktig vil det oppstå problemer med leddytelsen. Varmvalset og normalt stål er egnet for ulike sveisemetoder, hovedsakelig i henhold til tykkelsen på materialet, produktstruktur, sveiseposisjon og spesifikke forhold under applikasjonen. Vanligvis kan sveising gjøres ved buesveising, buesveising, karbondioksidgassskjermet sveising og elektroslaggsveising. For å unngå sprøhet i overopphetet område bør liten varmetilførsel velges. Små varmetilførsels- og forvarmingstiltak kan brukes til å kontrollere mellomlagstemperaturen for å forhindre sprekker ved sveising av stål med stor tykkelse og uedelt metallegeringselementer. Hensikten med å velge sveisematerialer er to: den ene er å unngå alle slags feil i sveisen, den andre er å matche de mekaniske egenskapene til basismetallet. På grunn av det spesielle ved sveisekrystallisering er dens kjemiske sammensetning vanligvis forskjellig fra uedelt metall. Når du bruker elektrodebuesveising, kan du velge elektroden hvis styrkenivå tilsvarer basismetallet, det vil si i henhold til b-en til basismetallet du skal velge. Det varmvalsede stålet med lav sveisestyrke og liten sprekketendens kan velge kalsiumelektroden med god prosessytelse eller lavhydrogenelektroden. For høyfast stål bør lavhydrogenelektrode velges. Støpegods med lav temperatur for ventiler Denne standarden gjelder for ventiler, flenser og andre støpegods under trykk som brukes ved lav temperatur fra -254 ℃ til -29 ℃. Alle støpegods skal varmebehandles i henhold til materialets utforming og kjemiske sammensetning. For å få tykkveggede støpegods til å samsvare med de nødvendige mekaniske egenskapene, er det vanligvis nødvendig å bråkjøle stålstøpene til kabellegemet. Før normalisering eller bråkjøling er det tillatt å avkjøle støpen rett under temperaturområdet for faseovergangen etter støping og størkning. Når metoden med *** støpeoverflatefeil vil gi høy temperatur, bør støpingen forvarmes til minst minimumstemperaturen spesifisert i Tabell 4 før implementering. Omfanget av denne standarden spesifiserer tekniske krav, testmetoder, inspeksjonsregler og merker for lavtemperatur-stålstøpegods for ventiler (heretter referert til som "støpegods"). Denne standarden gjelder for ventiler, flenser og andre støpegods under trykk som brukes ved lave temperaturer fra -254 ℃ til -29 ℃. Normativt referansedokument Begrepene i følgende dokumenter blir vilkår for denne standarden ved referanse til denne standarden. For daterte sitater er ikke alle påfølgende endringer (unntatt uregelmessigheter) eller endringer gjeldende for denne standarden, men partene i avtaler under denne standarden oppfordres til å utforske bruken av versjoner av disse dokumentene. For udaterte referanser gjelder deres versjoner for denne standarden. GB/T222-2006 stål for kjemisk analyse - Prøvetakingsmetode og tillatt avvik for ferdig produkts kjemiske sammensetning GB/T 223(alle deler) Metoder for kjemisk analyse av jern, stål og legeringer GB/T 228-2002 Metalliske materialer -- Strekkfasthet test ved romtemperatur (ISO 6892:1998 (E), MOD) GB/T 229-1994 Metal Charpy notch slagtestmetode (eqv TSG 148:1983) Dimensjonstoleranser og bearbeidingstillatelser for støpegods (eqv ISO 8062:1994) GB/ T 9452-2003 Varmebehandlingsovn -- bestemmelse av effektiv oppvarmingssone Støpte karbonståldeler for generelle ingeniørformål (neq ISO 3755:1991) GB/T 12224-2005 stålventiler Generelle krav GB/T 12230--2005 støpegods i rustfritt stål for generelle ventiler -- Tekniske spesifikasjoner Generelle prinsipper for kvalitetssikring av sveising (> GB/T 13927 Generell ventiltrykktest (GB/T 13927-- ​​1992.neq ISO 5208:1382) GB/T15169-2003 Stålsmeltende sveisere ferdighetsvurdering (ISO) /DIS 9606-1:2002) JB/T 6439 Ventilkompresjonsstøpt stål magnetisk partikkelinspeksjon Radiografisk undersøkelse av kompresjonsstøpte ståldeler av JB/T 6440 Ventil JB/T 6902 ventilstøpt stål - testmetode for væskepenetrering JB/T 7927 ventil stålstøpegods utseende kvalitetskrav ASTM A3S1/A3S1M Austenitt og austenitt for trykkdeler. Spesifikasjon for ferritisk (tofase) stålstøpegods ASTM A352/A352M Spesifikasjon for ferritisk og martensittisk stålstøpegods for deler under lavtemperaturkompresjon Tekniske krav Materialkvalitet og driftstemperatur Materialkvaliteten og driftstemperaturen til støpegodset er vist i tabell 1. Tabell 1 Støping materialkvalitet og brukstemperatur Kjemisk sammensetning og mekaniske egenskaper Den kjemiske sammensetningen til støpegods skal være i samsvar med kravene i tabell 2. Tabell 2 Kjemisk sammensetning av støpegods (massefraksjon)