Introduksjon av elektriske aktuatorer for kraftstasjonsventiler (II)

Introduksjon av elektriske aktuatorer for kraftstasjonsventiler (II) Anordningen som kan kontrollere væskestrømmen i rørledningen ved å endre seksjonen av rørledningen kalles ventil eller ventildel. Hovedrollen til ventilen i rørledningen er: tilkoblet eller avkortet medium; Forhindre tilbakestrømning av media; Juster trykket, strømningen og andre parametere til mediet; Separere, blande eller distribuere medier; Forhindre at middels trykket overskrider den angitte verdien, for å holde vei eller container, utstyrssikkerhet. Enheten som kan kontrollere væskestrømmen i rørledningen ved å endre delen av rørledningen kalles ventil eller ventildel. Hovedrollen til ventilen i rørledningen er: tilkoblet eller avkortet medium; Forhindre tilbakestrømning av media; Juster trykket, strømningen og andre parametere til mediet; Separere, blande eller distribuere medier; Forhindre at middels trykket overstiger den angitte verdien, for å holde vei eller container, utstyrssikkerhet. Med utviklingen av moderne vitenskap og teknologi, ventil i industri, konstruksjon, landbruk, nasjonalt forsvar, vitenskapelig forskning og folks liv og andre aspekter ved bruk stadig mer vanlig, har blitt en uunnværlig generell mekaniske produkter i ulike felt av menneskelig aktivitet. Ventiler er mye brukt i rørledningsteknikk. Det finnes mange typer ventiler for ulike formål. Spesielt de siste årene er det utviklet nye strukturer, nye materialer og nye bruksområder for ventiler. For å forene produksjonsstandardene, men også for riktig valg og identifikasjon av ventilen, for å lette produksjon, installasjon og utskifting, er ventilspesifikasjonene standardisering, generalisering, utvikling av serialiseringsretning. Klassifisering av ventiler: Industriell ventil ble født etter oppfinnelsen av dampmaskin, i de siste tjue eller tretti årene, på grunn av petroleum, kjemikalier, kraftstasjon, gull, skip, kjernekraft, romfart og andre aspekter av behovet, fremsatt høyere krav til ventilen, slik at folk forskning og produksjon av høye parametere av ventilen, dens arbeidstemperatur fra den første temperaturen -269 ℃ til 1200 ℃, selv så høy som 3430 ℃; Arbeidstrykk fra ultravakuum 1,33×10-8Pa(1×1010mmHg) til ultrahøyt trykk 1460MPa; Ventilstørrelser varierer fra 1 mm til 6000 mm og opp til 9750 mm. Ventilmaterialer fra støpejern, karbonstål, utvikling til titan og titanlegert stål, og det mest korrosjonsbestandige stål, lavtemperaturstål og varmebestandig stålventil. Ventilens kjøremodus fra dynamisk utvikling til elektrisk, pneumatisk, hydraulisk, til programstyring, luft, fjernkontroll, etc.. Ventilbehandlingsteknologi fra vanlige verktøymaskiner til samlebånd, automatisk linje. I henhold til rollen til åpen og lukke ventil, er ventilklassifiseringsmetoder mange, her for å introdusere følgende flere. 1. Klassifisering etter funksjon og bruk (1) stoppventil: stoppventil er også kjent som lukket ventil, dens rolle er å koble til eller kutte av mediet i rørledningen. Avskjæringsventiler inkluderer sluseventiler, klodeventiler, pluggventiler, kuleventiler, spjeldventiler og membranventiler. (2) tilbakeslagsventil: tilbakeslagsventil, også kjent som tilbakeslagsventil eller tilbakeslagsventil, dens rolle er å forhindre at mediet i rørledningen strømmer tilbake. Vannpumpens sug av bunnventilen hører også til tilbakeslagsventilen. (3) sikkerhetsventil: sikkerhetsventilens rolle er å forhindre at mediumtrykket i rørledningen eller enheten overskrider den angitte verdien, for å oppnå formålet med sikkerhetsbeskyttelse. (4) reguleringsventil: reguleringsventilklasse inkludert reguleringsventil, strupeventil og trykkreduksjonsventil, dens rolle er å justere trykket på mediet, strømning og tre andre. (5) shuntventil: shuntventilkategorien inkluderer alle typer distribusjonsventiler og feller, etc., dens rolle er å distribuere, skille eller blande mediet i rørledningen. 2. Klassifisering etter nominelt trykk (1) Vakuumventil: refererer til ventilen hvis arbeidstrykk er lavere enn standard atmosfærisk trykk. (2) lavtrykksventil: refererer til det nominelle trykket PN≤ 1,6mpa ventil. (3) middels trykkventil: refererer til det nominelle trykket PN er 2,5, 4,0, 6,4Mpa ventil. (4) Høytrykksventil: refererer til ventilen hvis trykk PN er 10 ~ 80Mpa. (5) Ultrahøytrykksventil: refererer til ventilen med nominelt trykk PN≥100Mpa. 3. Klassifisering etter driftstemperatur (1)** temperaturventil: brukes for middels arbeidstemperatur T-100 ℃ ventil. (2) lavtemperaturventil: brukes for middels arbeidstemperatur -100℃≤ T ≤-40℃ ventil. (3) normal temperaturventil: brukes for middels arbeidstemperatur -40℃≤ T ≤120℃ ventil. (4) middels temperaturventil: brukes for middels arbeidstemperatur på 120 ℃ (5) høytemperaturventil: brukes til middels arbeidstemperatur T450 ℃ ventil. 4. Klassifisering etter kjøremodus (1) Automatisk ventil refererer til ventilen som ikke trenger ekstern kraft for å drive, men er avhengig av energien til selve mediet for å få ventilen til å virke. Slik som sikkerhetsventil, trykkreduksjonsventil, felle, tilbakeslagsventil, automatisk kontrollventil og så videre. (2) Power drive ventil: Power drive ventil kan bruke en rekke strømkilder til å drive. Elektrisk ventil: Ventil drevet av elektrisitet. Pneumatisk ventil: ventil drevet av trykkluft. Hydraulisk ventil: Ventil drevet av trykket fra en væske som olje. I tillegg finnes det flere kombinasjoner av de ovennevnte kjøremetodene, for eksempel gasselektriske ventiler. (3) Manuell ventil: manuell ventil ved hjelp av håndhjul, håndtak, spak, tannhjul, av mannskap for å kontrollere ventilhandlingen. Når ventilåpnings- og lukkemomentet er stort, kan hjul- eller snekkegirreduksjonen stilles mellom håndhjulet og ventilstammen. Ved behov kan universalledd og drivaksler også brukes til fjernbetjening. Oppsummert er ventilklassifiseringsmetoder mange, men hovedsakelig i henhold til dens rolle i rørledningsklassifiseringen. Generelle ventiler innen industri- og anleggsteknikk kan deles inn i 11 kategorier, nemlig portventil, kuleventil, pluggventil, kuleventil, spjeldventil, membranventil, tilbakeslagsventil, strupeventil, sikkerhetsventil, trykkreduksjonsventil og felleventil. Andre spesialventiler, for eksempel instrumentventiler, hydrauliske styringsrørledningssystemventiler, ventiler som brukes i ulike kjemiske maskineri og utstyr, er ikke inkludert i denne boken (2) Når den elektriske aktuatoren er konfigurert med feltposisjonsindikatoren, vil pekeren til Indikeringsmekanismen skal være i samsvar med rotasjonsretningen til bryteren på utgangsakselen, og det er ingen pause eller hysterese i drift. Rotasjonsvinkelområdet skal være 80°~280° når den elektriske aktuatoren er konfigurert med posisjonstransmitteren. Spenningen til strømforsyningen skal være DC 12V~-30V, og utgangsposisjonssignalet skal være (4~20) mADC, og feilen på den faktiske forskyvningen av den endelige utgangen til den elektriske aktuatoren bør ikke være større enn 1% av verdiområdet til utgangsposisjonssignalet Tilkobling: Introduksjon til elektriske aktuatorer for kraftstasjonsventiler (I) 5.10. Når den elektriske aktuatoren er utstyrt med feltposisjonsindikeringsmekanismen, skal pekeren til indikasjonsmekanismen være i samsvar med rotasjonsretningen til bryteren til utgangsakselen, og det er ingen pause eller hysterese i drift. Rotasjonsvinkelen skal være 80°~280° 5.2.11 når posisjonssenderen er konfigurert for den elektriske aktuatoren, skal spenningen til strømforsyningen være 12V~-30V, og utgangsposisjonssignalet skal være (4~20) mADC , og feilen for den faktiske forskyvningen av den endelige utgangen til den elektriske aktuatoren skal ikke være større enn 1 % av området angitt av utgangsposisjonssignalet 5.2.12 Støy fra elektrisk aktuator uten belastning skal måles med lydnivåmåler ikke mer enn 75dB (A) lydtrykknivå 5.2.13. Isolasjonsmotstanden mellom alle strømførende deler av den elektriske aktuatoren og huset skal ikke være mindre enn 20M ω 5.2.14 Den elektriske aktuatoren skal kunne tåle frekvensen 50Hz, spenningen er den sinusformede vekselstrømmen spesifisert i Tabell 2 , og den dielektriske testen varer i lmin. Under testen skal isolasjonsbrudd, overflateoverslag, betydelig økning av lekkasjestrøm eller plutselig spenningsfall ikke forekomme. Tabell 2 Prøvespenning 5.2.15 Hånd-til-elektrisk brytermekanisme skal være fleksibel og pålitelig, og håndhjulet skal ikke rotere under elektrisk drift (unntatt drevet av friksjon). 5.2.16 Det større styremomentet til den elektriske aktuatoren skal ikke være mindre enn det nominelle dreiemomentet. ** Det lille kontrollmomentet skal ikke være større enn det nominelle dreiemomentet, og skal ikke være større enn 50 % av det relativt store kontrollmomentet 5.2.17 Det innstilte dreiemomentet skal ikke være større enn det relativt store kontrollmomentet og ikke mindre enn minimum kontrollmoment. Hvis brukeren ikke ber om dreiemomentet, skal minimum styremoment settes. 5.2.18 Blokkeringsmomentet til den elektriske aktuatoren skal være 1,1 ganger større enn det større kontrollmomentet. 5.2.19 Momentkontrolldelen av den elektriske aktuatoren skal være følsom og pålitelig, og kunne justere størrelsen på utgangskontrollmomentet. Gjentakelsesnøyaktigheten til kontrollmomentet skal samsvare med bestemmelsene i tabell 3. Tabell 3 Kontrollmomentrepetisjonsnøyaktighet 5.2.20. Slagkontrollmekanismen til den elektriske aktuatoren skal være følsom og pålitelig, og posisjonsrepetisjonsavviket til kontrollutgangsakselen skal samsvare med bestemmelsene i tabell 4, og det skal være skilt for å justere posisjonen "på" og "av" . Tabell 4 Posisjonsrepetisjonsavvik 5.2.21 når den elektriske aktuatoren øyeblikkelig tåler belastningen spesifisert i Tabell 5, skal ikke alle lagerdeler deformeres eller skades. 5.2.22, elektrisk aktuator av brytertype skal være i stand til å tåle levetidstesten av kontinuerlig drift uten svikt i 10 000 ganger, og elektrisk aktuator av regulerende type skal kunne tåle levetidstesten for kontinuerlig drift uten feil i 200 000 ganger. 5.3 Tekniske krav til elektriske aktuatorer med effektkontrolldeler 5.3.1 Elektriske aktuatorer utstyrt med effektkontrolldeler skal omfatte proporsjonale og integrerte elektriske aktuatorer. 5,3.2 den elektriske aktuatoren med effektstyringsdel skal oppfylle de tekniske kravene i 5.2. 5.3.3 Grunnfeilen til den elektriske aktuatoren skal ikke være mer enn 1,0 % 5.3.4 Returfeilen til den elektriske aktuatoren skal ikke være større enn 1,0 %